Psykologi + Memes = Forståelse på en morsom måte

La oss være ærlige: Psykologi kan virke som et ganske komplisert fag, men hva om vi kunne forklare de store, kjedelige teoriene med noe vi alle elsker – memes?

Ja, du hørte riktig! Vi skal bruke den fantastiske verden av memes og internett-humor for å gjøre noen grunnleggende psykologiske prinsipper lettere å forstå.

For, hvorfor ikke gjøre kognitiv dissonans og confirmation bias like morsomme som en katt som spiller piano? Så la oss dykke inn i de mest populære psykologiske begrepene, forklart på en måte som får deg til å le og lære på samme tid.

Kognitiv dissonans – Når hjernen din prøver å unngå den ubehagelige sannheten

La oss starte med kognitiv dissonans. Dette skjer når du har to tanker, ideer eller tro som ikke helt passer sammen, og hjernen din går i "panikk-modus" for å få dem til å fungere sammen, på en eller annen måte.

Eksempel på kognitiv dissonans: Du er en person som er super opptatt av helse og trening. Du vet at du burde spise sunt, men der står du og ser på en stor skål med chips.

Du tenker: "Jeg burde ikke spise dette... men det er så godt!" Hjernen din får umiddelbart panikk. Den prøver å finne en måte å rettferdiggjøre chipsen på: "Vel, jeg kan bare trene ekstra hardt i morgen, og kanskje det ikke er så ille? Chips er tross alt laget av poteter, som er grønnsaker."

Meme eksempel: Bildet av en katt som ser på en stor godteripose, og teksten:"Jeg er på dietten, men den dietten starter på mandag."

Denne typen indre konflikt, der du prøver å forene noe du egentlig vet er ulogisk er akkurat det kognitiv dissonans handler om. Det er som å prøve å passe inn to helt forskjellige puslespillbrikker i samme plass!

Confirmation bias – Når hjernen din bare hører det den vil høre

Confirmation bias er når du søker etter informasjon som bekrefter det du allerede tror, og ignorerer alt som er i strid med det. Med andre ord: Vi mennesker er eksperter på å finne det vi vil høre, uavhengig av om det faktisk er sant.

Eksempel på confirmation bias: Du er overbevist om at "alle" i verden er dårlige sjåfører (selv om det kanskje bare er din egen erfaring som påvirker deg). Hver gang du er ute og kjører, legger du merke til alle de dårlige sjåførene de som kjører for sakte, er uoppmerksomme eller parkerer feil. Men når du ser en sjåfør som faktisk kjører bra, tenker du bare: "Jaha, de har sikkert bare flaks." Så, hjernen din bekrefter det du allerede trodde, folk er dårlige sjåfører.

Meme eksempel: Bildet av en person som står foran en stor mengde vitenskapelige bevis som sier at sjåfører faktisk er relativt flinke, med teksten:"Jeg har rett, alle andre er bare dårlige sjåfører."

Vi har alle vært der! Confirmation bias lar oss se verden akkurat slik vi ønsker å se den, selv om det ikke nødvendigvis er objektivt riktig.

Dunning-Kruger-effekten – Når du tror du er en ekspert, men egentlig ikke er det

Dunning-Kruger-effekten handler om at de som vet minst om et emne, ofte har de største selvtilliten. Jo mindre folk vet om noe, jo mer er de overbevist om at de har all kunnskap på området.

Eksempel på Dunning-Kruger-effekten: La oss si at du er ny i et emne, kanskje det er å lære å spille gitar. Etter å ha spilt i omtrent én uke, føler du plutselig at du er en rockestjerne. Du er overbevist om at du kunne blitt med i et band. Du får venner til å høre på deg, og de sier: "Vel, du er på vei!" Men innerst inne vet du at du kan spille bare én akkord, og det høres ut som katten din spiller på strengene.

Meme eksempel: Bildet av en nybegynner på gitar med teksten:"Har spilt i en uke, vurderer å starte et band. Dette er jo lett!"

Denne effekten får oss til å tro vi er eksperter på ting vi knapt kan, og noen ganger er det akkurat den selvsikkerheten som hindrer oss fra å lære mer.

Bystander Effect – Når ingen gjør noe fordi alle tror noen andre vil

Bystander-effekten skjer når folk er vitne til en nødsituasjon, men ingen gjør noe fordi de antar at noen andre kommer til å ta ansvar. Det er som et slags kollektivt “Hvem, meg?”-øyeblikk som får alle til å vente på at en annen person skal gjøre det første trekket.

Eksempel på Bystander Effect: La oss si at du er på en kafé, og noen plutselig besvimer. Du ser rundt, og det er 15 andre mennesker der. Alle står bare og ser på, og ingen går for å hjelpe, fordi alle tror at noen andre kommer til å gjøre det. Men ingen gjør noe, og personen ligger fortsatt på gulvet, fordi alle ventet på at noen andre skulle ta tak i situasjonen.

Meme eksempel: Bildet av 20 personer som står rundt og ser på, med teksten:"Alle venter på at én person skal gjøre noe. Ingen gjør noe."

Den er ekte, folkens! Bystander-effekten er grunnen til at folk noen ganger ikke tar ansvar i kritiske øyeblikk, fordi de tror andre folk kommer til å handle.

Så, hva har vi lært? Vel, psykologi kan faktisk være veldig morsomt (og mye mer forståelig) når vi setter det i kontekst av memes. Fra kognitiv dissonans, hvor vi finner alle unnskyldninger i verden for å spise den sjokoladen, til confirmation bias, som gjør at vi alltid finner informasjon som støtter våre egne tanker, er psykologiske prinsipper ikke bare for studiebøker – de er rett rundt hjørnet, i alt vi gjør, hele tiden.

Så neste gang du føler deg litt usikker på hvorfor du føler på en bestemt måte, eller hvorfor du hele tiden leter etter bevis på at du har rett, kan du tenke på hvordan disse psykologiske fenomenene spiller ut i hverdagen vår og kanskje til og med sende et morsomt meme til vennene dine for å dele kunnskapen! 😉